Middelaldermystikerne IV
Johannes av Korset (1542-1591)
Johannes av Korset, født i Fontiveros, Spania. Han kom fra en fattig familie. Hans far døde tidlig, og familien levde i stor nød. Til tross for dette fikk Johannes en grundig utdannelse, som han delvis finansierte gjennom praktisk arbeid. I 1563 trådte han inn i karmelittordenen og ble senere presteviet.
Hans liv tok en avgjørende vending da han møtte Teresa av Avila i 1567. Teresa overtalte Johannes til å bli en del av hennes reformerte gren av Karmelittordenen. Johannes viet sitt liv til reformarbeid, kontemplativ bønn og mystisk refleksjon, men dette førte også til konflikter med medlemmer av den mer avslappede karmelittordenen. Som reformert karmelitt levde Johannes et enkelt og disiplinert liv, preget av bønn, stillhet og tjeneste. Som prest og munk deltok Johannes i den daglige syklusen av tidebønner, samt feiringen av messen. Johannes brukte lange perioder i stillhet og indre bønn, hvor han søkte forening med Gud. Han underviste unge munker, veiledet sjeler i deres åndelige reise, og deltok i reformarbeid, inkludert grunnleggelsen av klostre.
Hans tekster ble ofte skrevet under vanskelige forhold, blant annet i fengsel. De reflekterer hans dype erfaringer med Gud. Johannes' liv var ikke uten motgang. Han ble fengslet av karmelittene som motsatte seg reformen og tilbrakte flere måneder i isolasjon. Denne perioden ble et vendepunkt i hans åndelige utvikling, hvor han opplevde intens lidelse, men også dyp mystisk forening med Gud.
Johannes av Korset er kjent som en av kristendommens største mystikere, med en lære som utforsker sjelens vei til Gud. Hans refleksjoner utdyper hvordan en indre reise kan føre mot en total forening med Gud. Et av Johannes’ mest kjente konsepter er Den mørke natt (La Noche Oscura), som beskriver sjelens renselse på veien til Gud. Den mørke natt er en periode med åndelig tørke, lidelse og en følelse av Guds fravær. Johannes delte dette opp i flere stadier.
Sjelens løsrivelse fra sanselige gleder og verdslige tilknytninger. Dette er en dypere renselse hvor sjelen opplever en følelse av å bli forlatt av Gud. Det fører til en fullstendig avhengighet av Gud. For Johannes er dette ikke en straff, men en nødvendighet for å oppnå total forening med Gud, hvor «Guds rike» blir en levende virkelighet i sjelen.
Johannes beskriver sjelens endelige forening med Gud som en bryllupsfeiring, en tilstand av dyp kjærlighet og harmoni. Han mente at denne foreningen er mulig når sjelen er helt renset og tom for egoistiske ønsker.
Løsrivelse (desasimiento) var en kjerne i Johannes’ lære. For å erfare Guds rike må sjelen frigjøre seg fra alt skapt og oppnå en tilstand av «intethet». Dette er ikke nihilisme, men en erkjennelse av at alt skapt er sekundært i forhold til Gud.
Johannes så kontemplativ bønn som nøkkelen til å oppdage «Guds rike inni dere». Gjennom dyp stillhet og meditasjon åpner sjelen seg for Guds nærvær, som allerede bor i den.
Man skal åledes vite at Ordet, Guds Sønn, sammen med Faderen og Den Hellige Ånd, med selve sitt vesen og sitt nærvær bor skjult i sjelens indre. Derfor må den sjel som vil finne ham, med følelser og vilje trekke seg tilbake fra alle ting og tre inn i dyp indre samling, og la alt annet være som om det ikke fantes. På denne bakgrunn sier den hellige Augustin når han taler med Gud i sine Soliloquia: Jeg fant deg ikke utenfor meg, Herre, fordi det var forgjeves å søke deg utenfor, mens du var der inne. Gud er altså skjult i sjelen, og der skal det sanne kontemplative mennesket søke ham med kjærlighet og si: Hvor har du skjult deg?
Lenger nede på siden: For, sier Brudgommen, Guds rike er inne i dere (Luk 17,21). Og hans tjener, den hellige apostelen Paulus sier: Dere er Guds tempel (2 Kor 6,16).
Johannes av Korset skrev noen av kristendommens mest betydningsfulle mystiske verker, som kombinerer poesi og teologisk kommentar:
Den mørke natt (La Noche Oscura) Dette er et dikt og en kommentar som beskriver sjelens reise gjennom renselse til forening med Gud.
Oppstigningen til Karmelfjellet (Subida del Monte Carmelo): En praktisk guide til åndelig vekst og renselse.
Den åndelige sang (Cántico Espiritual) Et poetisk verk som uttrykker sjelens kjærlighetsforhold til Gud.
Den levende kjærlighetsflamme (Llama de Amor Viva) En dyp refleksjon over sjelens forening med Gud som en flamme av guddommelig kjærlighet.
Johannes ble kanonisert i 1726 og utnevnt til kirkelærer i 1926. Hans verker er fortsatt en sentral kilde for de som søker en dypere forståelse av kristen mystikk og kontemplasjon. Hans lære har også hatt stor innflytelse på litteratur, teologi og spiritualitet.
Johannes' lære illustrerer hvordan «Guds rike» ikke bare er en fremtidig virkelighet, men en tilstand som kan erfares gjennom renselse, lidelse og kontemplasjon. For Johannes handler denne indre reisen om å frigjøre seg fra alt som ikke er Gud og oppdage Guds nærvær i sjelens dyp. Johannes’ begrep som Den mørke natt og løsrivelse kan gi en større forståelse av de psykologiske og åndelige dimensjonene i hans forhold til «Guds rike er inni dere». Hans poetiske og teologiske beskrivelser kan også sammenlignes med andre mystikere, som Teresa av Avila eller Eckhart, for å belyse ulike aspekter av temaet.