Kirkefedrene III
Evagrios Pontikos (ca. 345–399)
Evagrios Pontikos, som også var en av ørkenfedrene, var en sentral skikkelse i den tidlige kristne mystiske tradisjonen. Dette er omtalt under ørkenfedrenes tredelte vei mot å skue Gud: Askesis (trening/øvelse) Apatheia (sinnsro/sjelefred) og Agape (Gudommelig kjærlighet). Vi gjentar ikke dette her, men ser på en annen side ved hans arbeid: Hans systematiske tilnærming til å forstå sjelens og tankens dynamikk, og hans modell for å håndtere "tankens demoner" sammenlignet med moderne psykologiske teorier.
Modellen for "tankens demoner"
Evagrios utviklet en praktisk modell for å håndtere destruktive tanker og følelser, som han kalte "tankens demoner." Han identifiserte åtte slike demoner (som senere ble basis for de syv dødssyndene) "Demonene" representerer mentale og emosjonelle mønstre som forstyrrer sjelefreden og leder oppmerksomheten bort fra Gud. Disse tankene er ikke bokstavelige onde ånder, men symboliserer psykologiske utfordringer.
1. Gjenkjenne tankens natur (for eksempel sinne eller begjær).
2.Ikke gi tanken makt, men avvise den gjennom bønn og selvdisiplin.
3.Erstatte negative tanker med gode tanker, gjerne ved å meditere på Skriften eller annen åndelig visdom.
Evagrios’ modell for å håndtere tankens demoner har paralleller til moderne psykologiske teorier, særlig innen kognitiv atferdsterapi (CBT) og mindfulness.
Kognitiv atferdsterapi CBT, lærer individet å identifisere, utfordre og erstatte destruktive tanker med mer funksjonelle tanker. Evagrios' praksis med å gjenkjenne og avvise "demoner" har en lignende struktur. En tanke om frykt kan erstattes med en påminnelse om Guds nærvær, noe som skaper fred i stedet for angst.
Evagrios’ fokus på indre observasjon og ikke å gi oppmerksomhet til tanker ligner mindfulness, der man observerer tanker uten å la dem styre ens handlinger.
Når sinne oppstår, kan man observere følelsen uten å handle på den, og i stedet vende seg til bønn. Ta bort oppmerksomheten fra den destruktive tanke. Her dreier det seg i begge tilfeller å ikke gi de destruktive tankene oppmerksomhet, men heller fokusere sinnet på positive ting.
Evagrios’ apatheia kan sees som en tidlig form for emosjonell regulering, hvor han fremhever viktigheten av å ikke la seg styre av emosjonelle impulser, men å kultivere en tilstand av fred og ro.
Evagrios' modell viser hvordan Guds rike, som er inni oss, kan oppleves gjennom renselse av tanker og lidenskaper. Hans arbeid gir en praktisk vei for å kultivere indre fred (apatheia), noe som gjør sjelen klar for å erfare Gud.
Evagrios’ tilnærming blir en metode for å virkeliggjøre dette ved å rense sinnet for tanker som hindrer denne erfaringen. Bønn, observasjon av tanker, og erstatning av destruktive mønstre med åndelige sannheter er måter å forberede sjelen på denne indre opplevelsen.
Evagrios Pontikos var en pioner innen kristen mystikk og praktisk åndelig veiledning. Hans forståelse av tankens demoner og hans måter å erstatte dem med andre positive ting som bønn, skriftlesing og lignende gir et tidlig system for selvkontroll og indre transformasjon. Sammenligningen med moderne psykologi viser det hvordan hans tanker er relevante for å forstå hvordan vi kan oppleve "Guds rike" som en indre realitet, gjennom disiplinert arbeid med våre tanker og følelser.
Selv tenker jeg slik: Det som ikke får oppmerksomhet, det visner og dør. Flytter vi oppmerksomheten fra «onde» tanker til «gode» tanker vil de onde tankene dø av mangel på oppmerksomhet.