Kirkefedrene II
Gregor av Nyssa (ca. 335–395)
Gregor var en sentral figur i den kappadokiske teologien, sterkt påvirket av Origenes' mystiske og spekulative teologi, men samtidig forankret i en mer ortodoks linje som kunne passe inn i Ørkenfedrenes asketiske praksis.
Gregor forstår Guds rike som en indre virkelighet som må realiseres gjennom åndelig vekst, renselse og en dynamisk reise mot Gud. Han ser menneskets liv som en kontinuerlig tilnærming til det guddommelige (epektasis), hvor Gud alltid er større enn vår forståelse, og hvor vår sjel må bevege seg stadig dypere inn i denne erfaringen.
Guds rike som en indre mystisk erfaring, her kan Gregor være en viktig bro mellom Ørkenfedrene, Meister Eckhart, Johannes av Korset og moderne eksistensialistisk teologi.
Han viser hvordan sinnets og hjertets renselse åpner for Guds nærvær i mennesket.
«Den som klatrer oppover,
slutter aldri å gå fra begynnelse til begynnelse,
gjennom begynnelse uten ende.»
(Liv av Moses, II.225)
Dette viser en dynamisk og uendelig reise inn i Guds rike, noe som resonnerer med både mystikken og eksistensialismens syn på mennesket som en evig søkende skapning.
"Guds rike" som menneskets indre gudbilledlighet
Gregor av Nyssa legger stor vekt på at mennesket er skapt i Guds bilde, og at dette bildet kan fornyes og realiseres gjennom åndelig askese og kontemplasjon.
«Når du ser deg selv blitt forvandlet til en mer strålende renhet,
så er det et bevis på at din egen skjønnhet ligner arketypen.»
(Menneskets skapelse, 5)
Gudsriket er inni dere betyr for Gregor at mennesket bærer Guds bilde i seg, og at veien til Gud handler om å avdekke dette bildet gjennom indre renselse og forvandling.
Dette knytter an til kristen mystikkens syn på theosis (guddommeliggjøring) og kan også relateres til eksistensialismens spørsmål om menneskelig selvrealisering og frihet.
Guds rike og frihet – menneskets rolle i gudserfaringen
Gregor av Nyssa var en av de første teologene som utviklet en dyp forståelse av menneskets frihet i forhold til Gud. Han argumenterte for at mennesket, skapt i Guds bilde, er kalt til å samarbeide med Gud i sin egen guddommeliggjøring.
«Den som er i Guds bilde,
har makt til å bli hva han vil.»
(Menneskets skapelse, 11)
Dette kan settes i sammenheng med eksistensialistisk frihetstenkning, der mennesket må velge å åpne seg for Gud. Gregor gir en positiv forståelse av frihet som en vekselvirkning mellom Guds nåde og menneskets respons, noe som kan sammenlignes med moderne eksistensialistiske spørsmål om frihet og transcendens (f.eks. hos Kierkegaard og Marcel).
Guds rike som en kommende virkelighet
For Gregor er Guds rike både en nåtidig erfaring og en kommende realitet. Han følger Origenes i tanken om at alt til slutt vil bli forent med Gud, men han legger samtidig vekt på prosessens betydning – det er en vei som krever omvendelse, askese og kontemplasjon.
«Gud er ikke noe du finner i det ytre,
men heller ikke bare i det indre
Han er begge deler,
og Han er uendelig større enn det vi kan forstå.»
(Kommentar til Høysangen)
Ved å tolke "Guds rike" som en pågående gudserfaring, kan Gregor gi teologisk dybde til hvordan denne erfaringen skjer både nå og i en fremtidig fullbyrdelse. Dette kan kobles til eksistensielle spørsmål om håp, transcendens og menneskets endelige bestemmelse. Gregor gir en dynamisk, mystisk og filosofisk tolkning av Guds rike:
En mystisk forståelse av "Guds rike er inni dere" – Guds rike er en indre erfaring, en vei til theosis.
Et gudsbilde som realiseres gjennom åndelig vekst – Guds bilde i mennesket krever arbeid og guddommelig samarbeid.
En frihetsforståelse som inkluderer menneskelig valg – Friheten er ikke en autonomi, men en åpning for Gud.
En fremtidig dimensjon – Guds rike er både nå og ennå ikke, noe som kan relateres til moderne eksistensialistiske spørsmål om transcendens og håp.