Middelaldermystikerne I
Hildergard av Bingen (1098-1179)
Hildegard av Bingen ble født i Bermersheim i Rheinland som det tiende barnet i en adelsfamilie. Fra tidlig barndom opplevde hun intense visjoner, noe som ble sett som guddommelige åpenbaringer. I en alder av åtte ble hun gitt som oblatt (opptagelse uten klosterløfte) til klosteret Disibodenberg under omsorg av Jutta von Sponheim. Her levde hun i en form for asketisk tilbaketrekning, hvor bønner, kontemplasjon og studier var de sentrale elementer i hverdagen.
Dagliglivet i klosteret var preget av en streng rytme. Hildegard og de andre nonnene viet dagen til tidebønner, sang av salmer, arbeid i klosterhagen, og oppgaver som å kopiere manuskripter. Som klosterleder senere i livet, balanserte Hildegard de praktiske ansvarsområdene med sitt rike åndelige liv.
Hun opplevde at hennes visjoner hadde en fysisk dimensjon; de ble ofte ledsaget av kroppslig svakhet og sykdom. Dette førte til at hun så sine lidelser som en del av sin åndelige vandring, hvor hun kontinuerlig søkte Guds nærvær.
Det levende lyset
Hildegards mest fremtredende bidrag til kristen mystikk er hennes visjoner. Disse ble samlet og systematisert i hennes viktigste verker, hvor hun beskrev sitt syn på Gud, skaperverket og menneskets plass i universet. Hennes visjoner ble alltid ledsaget av en dyp kontemplasjon, der hun opplevde Guds nærvær som lys og varme – ofte symbolisert som «det levende lyset». For Hildegard var dette lyset ikke bare en ekstern manifestasjon, men noe som fylte hennes indre vesen. Hun beskrev sitt forhold til Gud som en intim dialog, der hun ble en «sekretær for Gud». Denne dype meditative tilstanden var knyttet til hennes forståelse av at «Guds rike er inni dere». For Hildegard betydde dette at hver sjel bærer Guds lys og har potensialet til å være et speilbilde av det guddommelige. (jvf. Plotin s. 17)
Hildegard beskriver ofte Gud som lys. I hennes mest kjente verk, Scivias (Kjenn veiene), skildrer hun lys som en metafor for Guds nærvær i både skaperverket og sjelen. Dette lyset er ikke fysisk, men en indre, åndelig realitet som åpenbarer Guds visdom.
«Jeg så et lys som kom fra Gud,
og det fylte hele mitt indre.»
(Scivias, bok 1, visjon 2).
Lyset representerer Guds rike inni oss som en personlig og umiddelbar opplevelse. For Hildegard viser dette lyset at Gud bor i menneskets sjel og i hele skaperverket, og det inviterer til en dypere forståelse av Guds nærvær. Hildegard ser hele skaperverket som et speilbilde av Guds visdom og kjærlighet. Skapelsen er forbundet med Gud gjennom harmoni og balanse. Hennes skrifter viser hvordan naturens orden og menneskets indre liv reflekterer Guds rike.
«Alt som er skapt, bærer i seg en gnist
av Guds lys og vitner om Guds rike.»
(Liber Divinorum Operum)
Visjoner
Hennes visjoner forener det personlige og kosmiske. Guds rike er tilstede i sjelen, men det er også synlig i hele skaperverket, fra stjernene på himmelen til hverdagens naturfenomener. Hildegards fokus på indre erfaring inviterer til en praksis der bønn og kontemplasjon åpner sjelen for Guds rike som en indre virkelighet.
Skaperverket
Skaperverkets harmoni peker på Guds rike som ikke bare en indre erfaring, men også en universell virkelighet. For Hildegard er menneskets rolle å erkjenne denne harmonien og leve i fellesskap med både Gud og skapelsen. Hun understreker at Guds nærvær er noe som kan erfares direkte gjennom kontemplasjon og bønn. Hennes egne visjoner ble mottatt under dyp bønn, noe som reflekterer ideen om at Guds rike er en indre erfaring av Gud som lys og liv.
«Søk Gud i ditt hjerte,
for der taler Gud til deg.»
(Scivias, bok 2, visjon 5).
Skrifter
Hildegard etterlot seg et betydelig omfang av skrifter, hvor de mest kjente er:
Scivias (1136–1151). En samling av 26 visjoner som dekker temaer som skapelsen, syndefallet, frelsen, og Guds rike. Dette verket gir et visuelt og poetisk bilde av Guds plan for menneskeheten. På norsk finnes deler av dette verket i antologier om kristen mystikk.
Liber Vitae Meritorum (Boken om livets fortjenester) En moralsk-teologisk tekst som utforsker kampen mellom gode og onde krefter i menneskesjelen.
Liber Divinorum Operum (Boken om Guds verk) Dette verket, skrevet mot slutten av hennes liv, er en omfattende kosmologisk og teologisk refleksjon. Hun beskriver menneskets plass i universet som en del av en større guddommelig harmoni.
Musikk
Hildegard komponerte også en rekke hymner og sanger som reflekterer hennes visjonære innsikt. Musikk spilte en sentral rolle i hennes meditative praksis og uttrykte hennes erfaring av Guds nærvær.